Psyyyyko hest!.... Eller..?

Som ca alle vet, =P Så har jeg ei ordentlig søt Frieserhoppe på 4 år =) Og som nevnt tidligere har forrytteren min sagt opp avtalen vi hadde, noe som var helt greit og forståelig i den situasjonen hun stod i. Og så var det egentlig greit fordi jeg ikke helt klarte å slappe av med at forrytteren virkelig kom til og ta hesten på de dagene hun skulle da hun hele perioden har vert mye syk. Men hun skulle i allefall ta hesten ut oppsigelsestia (2 mnd) eller til jeg fant en ny forrytter. Å finne ny forrytter gikk relativt greit (tror og håper jeg, hehe), hun flytter ned til stavanger i begynelsen av februar, noe som passa fint i og med at "gammel" forrytter skulle ha Silke ut februar.

Og så begyner "historien"..
Forrige Torsdag fikk jeg sms av forrytteren som sier at det er vanskelig og ta med seg Silke ut fra beitet, og hun lurte på om det var mulig og ha Silke på beitet andre dager enn de dagene hun hadde henne. Dette er desverre ikke mulig fordi vi har to herlige hingster på stallen som også vil stå på beitet, og å sette Silke sammen med dem på beitet er HELT uaktuellt ;) hehe Så hun fikk beskjed om at dette desverre ikke var mulig. Ikke kunne jeg forstå den delen om at det var vanskelig og ta henne ut heller, da INGEN noen gang har opplevd henne som vanskelig og håndtere, verken til eller fra beitet... 
Og så kom mandagen da forrytteren skulle ha Silke igjen, men da var hun syk igjen så hun kunne ikke ha henne, greit nokk i og med at jeg selv skulle ut og ri tur sammen med Elisabeth og Valencia og likevell skulle i stallen =)

Og så "SKREKK historien"....
Torsdagen kom og det var forrytteren sin tur til å ha Silke igjen, hadde nesten forventet at hun ikke kunne ta henne denne dagen heller da hun var syk tidligere i uka og det stod på facebook på onsdagen at hun var syk igjen.. Men ingen sms kom og hun dukka tydeligvis opp i stallen =)
Så får jeg telefon fra henne når klokka er ca 19.00 på kvelden, jeg er på jobb og på vei hjem med ungene i den ene av gruppene jeg har om Torsdager.
Hun lurer på om jeg har tid til å prate litt... Jeg kjører inntil veien og parkerer, for det høres ut som om det kan ta tid..  Og så kommer det...
Hun skulle ta Silke ut fra beitet, og fant ut at hun skulle ta henne ut på midten av beitet ved en port som er der, det går vangligvis greit, men nå ligger det jo ca 1 m høy brøytekant der, samt den går rett ut i hovedveien som har 60 i fartsgrense, det var skumring og ingen av dem hadde refleks (egentlig ikke vesentlig for hendelsen, men det ville bli det for min avgjørelse). Uansett, så forteller hun at Silke har SPRUNGET henne ned, etter hun har åpnet porten, og trødd henne på ryggen mens hun lå nede (og at hun tror hun har brukket bekkenbenet, eller noe annet), og så hadde Silke løpt ut på hovedveien, uten at forrytteren klarer å reise seg. Så kommer det en trailer, som forrytteren mener at ser Silke, uten å stoppe, så han braser forbi henne med 1 m avstand!!!! Silke blir såklart redd og løper skremt over markene... Porten blir stående åpen og forrytteren løper etter Silke (la meg nevne at det var andre hester også på beitet), det hun kanskje glemmer og fortelle meg er at hele ene siden på gjærdet også blir revet ned, så Silke har ikke løpt ut gjennom den åpne porten men ut gjennom selve gjærdet!! (Dette oppdager jeg selv da jeg reiser ut i stallen etter jobb). Videre forteller hun at det ikke var noen hester i nærheten eller at det ikke kom noen bil som kunne ha skremt Silke, hun rett og slett bare løp henne ned... ?? Dette stiller jeg meg HELT uforstående til! Hesten er IKKE ond og løper ikke folk ned bare for å være slem!! Ikke at hun noen gang tidligere har gjort det med NOEN! Så etter lenge og uten hjelp klarer forrytteren min å få tak i Silke og få henne inn i boksen (med brukket bekkenben?), men hun tårer ikke gå inn i boksen til henne fordi hun føler at hun skal løpe henne ned.. Mitt svar er da at hvis du føler det så har du virkelig gjort hesten noe VONDT! Igjen, hun er IKKE ond og har ALDRI gjort noe sånn mot noen andre, så da er det noe du har gjort mot henne som gjør at hun ikke vil være med deg! Hun hadde heller ikke fått sett etter om Silke hadde noen skader... Så vi avtaler at hun skal ringe meg opp igjen..

Men Kine klarer IKKE å slappe av mens hun er på jobb, så hun prater med andre i fra stallen for å høre hva som har hendt... Og de forteller historien annerledes, slik som de fikk høre den da forrytteren hadde fått tak i Silke igjen og kom ned til stallen...

Så jeg bestemte meg rett og slett for at jeg ikke var interessert i at forrytteren skulle ha Silke ut oppsigelsestia... Ikke tror jeg hun ville være villig til å ha henne heller, hun har sikkert fått en støkk. Hun sier selv at det KUN er på beitet det skjærer seg og at hun sikker kunne hatt henne når hun ble bra i bekkenbenet igjen, hvis hun sto i paddock. Men jeg har den siste perioden fått høre fra andre at de ikke helt passer sammen og at forrytter virker mye usikkrere og uerfaren enn hun i begynelsen gjorde.. Og det at hun likevell var mye syk og ikke kunne ta hesten påvirket også avgjørelsen, men det som virkelig avgjorde det var at hun tenkte på å ta hesten ut DEN veien... Samt at hesten virkelig har løpt ned gjærdet (i og med at det var borte), så NOE har skremt henne, og hun lar seg IKKE lett skremme... Heller har hun AAALDRI gjort noe sånnt med noen andre, så hvorfor med henne?? Jeg var rett og slett ikke villig til og ta den sjansen! Og det at hun har tråkket på henne får jeg meg IKKE til å tro.. Hester trår automatisk IKKE på mennesker som ligger på bakken samme søren, det kan godt hende at hun har trådd over, men ikke PÅ henne... Men i og med at hesten ikke snakker, så får jeg aldri vite ordentlig hva som hendte.. Men på meg virket Silke helt normal når jeg dro ut i stallen etter hendelsen, samme dagen etter når vi gikk tur opp til det stedet der det hendte..

Det som skremmer meg mest er den beslutningen å krysse veien uten refleks, det at hun ikke ringte etter politi (noe vi gjør ofte når hestene kommer løs om natta om sommeren, hehe) og sykebil til seg selv. Det hadde i allefall jeg gjort dersom jeg mistenkte brudd på meg selv, jeg hadde i allefall ikke klart og løpt opp lange marker i dyp og hard snø for å få tak i hesten! =S

Et litt herlig bilde av den "farlige" hesten min =P

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Overreagerer jeg??
Går det ann å være FOR overbeskyttende og redd når det gjelder noe som betyr SÅ mye???